Ensemble End of Time

Written by Anne-Lise Aakervik on . Posted in Artister

Denne kammertrioen har turnert Italia, England, Tyskland og Nederland, og kommer nå ens ærend fra Berlin for å spille konsert på gården Sørtømme på Hovin. Bonden på gården har gått til innkjøp av et godt flygel, og stiller stua til disposisjon. Vi lover et tett og intenst møte med musikk og musikere.

Marit Vliegenthart – fiolin
Kymia Kermani – klarinett
Alba Gentili-Tedeschi – piano

Sørtømme, Hovin, Søndag 20.juli kl. 18.00

http://ensembleendoftime.com

end-of-time-for-fjosfestivalen4

 

 

 

 

 

PROGRAM

D. Milhaud: Suite Op. 157b

A. Katchaturian: Trio

— Pause med kaffe og vafler, 30 min —

E. Elgar: Salut d’amour Op. 12 for fiolin og piano

F. Chopin: Nocturne Op. post. i ciss-moll (solo piano)

 C. M. von Weber: 3. sats fra Gran Duo Concertante for klarinett og piano

I. Stravinsky: Historien om en soldat

Den franske komponisten Darius Milhaud (1892-1974) var en usedvanlig allsidig komponist, og han hentet inspirasjon fra mange stilarter. Hans Suite fra 1936 er et godt eksempel på dette. Første sats er påvirket av komponistens 2-årige opphold i Brasil, med synkoperinger og rytmer vi finner i brasiliansk dansemusikk. Andre sats starter med en søt liten dialog mellom fiolin og klarinett, og blir mer komplisert når pianoet kommer inn. Tredje sats er en leken og spretten folkedans, og hvis man hører godt etter dukker det opp vendinger som kunne vært hentet rett fra en norsk springar! Fjerde sats begynner med en bred, malende melodi i fiolin og klarinett, som synger over mektige akkorder i pianoet. Så roer det seg ned, før suiten slutter med en jazz/blues-aktig finale. Her kan man høre at Milhaud bodde store deler av sitt liv i USA (på grunn av sin jødiske bakgrunn måtte han flykte dit i 1940), hvor han ble lærer til blant andre Dave Brubeck og Burt Bacharach.

Aram Katchaturian (1903-1978) var sammen med Prokofiev og Shostakovitsj blant de fremste sovjetiske komponistene, og er i Norge mest kjent for sin ”Sverddans” og musikken til ”Spartacus”. Men han var først og fremst armener, og han bruker mye armensk folkemusikk i sine komponisjoner. Første sats i hans Trio fra 1932 er ganske improvisatorisk i stilen, hvor klarinett stort sett spiller en folkemelodi mens fiolinen leker seg med figurer og ornamenter rundt. Andre sats kllinger som en armensk folkedans, mens tredje sats faktisk er variasjoner på en uzbekisk folkemelodi.

Etter pause får vi en liten avdeling med små svisker. Salut d’amour av Edward Elgar (1857-1934) er en av de mest spilte klassiske melodier på radio, og denne nydelige kjærlighetshilsenen ble komponert til hans forlovede i 1888. Nocturne i ciss-moll av den polske komponisten Frederic Chopin (1810-1849) ble utgitt først 26 år etter hans død, men har siden blitt en av hans mest populære. Alle som så filmen Pianisten fra 2002 husker denne melodien bli spilt av hovedpersonen i åpningen og slutten av filmen. Denne nocturnen er også et bevis på at klassisk musikk kan redde liv. I 1943 spilte Natalia Karp nettopp dette stykket for kommandanten i konsentrasjonsleiren Kraków-Plaszów, hvorpå han ble så beveget at han sparte livet både til henne og hennes søster.

Gran Duo Concertanteav Carl Maria von Weber (1786-1826) handler ikke om liv og død, men derimot om virtuositet. I den tyske romantikken (1800-tallet) var de store virtuosene kjendiser, og de største av dem alle, Paganini og Liszt, ble behandlet som popstjerner. I Gran Duo Concertante får vi høre hva som var egnet for å imponere et publikum i 1816.

Igor Stravinsky (1882-1971) er for mange selve symbolet på moderne musikk, selv om det er over hundre år siden han slo gjennom som komponist. Han har hatt enormt stor innflytelse på mange komponister i det 20. århundre, og Vårofferet fra 1910 var et så stort sjokk i musikkverdenen at det kan virke som om Stravinsky egenhendig tok musikkhistorien i en ny retning. Han eksperimenterte mye med nye rytmer og akkorder på den tiden, men var samtidig en tradisjonalist, og veldig bundet til russisk folkemusikk og historie. Historien om en Soldat fra 1918 er basert på et russisk folkeeventyr, og er egentlig skrevet for tre skuespillere, dansere og sju musikere. Historien handler om en soldat som i krigstid er på vei hjem på perm. Sliten og langt hjemmefra møter han djevelen, som vil ha fela (eller kanskje sjela) til soldaten. Djevelen klarer å svindle til seg fela i bytte mot en bok, og soldaten fortsetter sin ferd i djevelens klør. Familien kjenner han ikke igjen og sender han på dør. Så møter han en prinsesse som han gjerne vil redde, men han får det ikke til. Til slutt klarer han å vinne tilbake fela i kortspill mot djevelen, men djevelen vinner til slutt likevel.
Musikken er inspirert blant annet av russisk folkemusikk, tango og jazz.